ENERGI

Views:
 
Category: Education
     
 

Presentation Description

Her kommer en presentasjon om energi.

Comments

Presentation Transcript

slide 1:

ENERGI

slide 2:

FØR 1700-TALLET VAR ENERGIKILDENE: MUSKLER VIND VANNKRAFT OG VEDFYRING UNDER DEN INDUSTRIELLE REVOLUSJON – VOLDSOM ØKNING AV ENERGI OG RÅSTOFFER DAMPMASKINER DIESEL OG BENSINMOTORER BLE TATT I BRUK IKKR FORNYBARE ENERGIKILDER

slide 3:

VANNMØLLE

slide 4:

VIND

slide 5:

VEDFYRING

slide 6:

MANUELT ARBEIDE

slide 7:

FOSSILE BRENNSTOFF – 90 AV ENERGIFORSYNINGEN I VERDEN OLJE- 40 NATURGASS - 20 KULL - 30

slide 8:

OLJE

slide 9:

GASS

slide 10:

KULL

slide 11:

FORNYBARE ENERGIKILDER – TRÆR SOLLYS BØLGER VANN OG VINDKRAFT IKKE FORNYBARE ENERGIKILDER: OLJE GASS OG KULL

slide 12:

TRÆR

slide 13:

SOLLYS

slide 14:

BØLGER

slide 15:

VANN

slide 16:

VIND

slide 17:

INDUSTRIALISERINGEN DE SISTE 200 ÅR HAR SKAPT STOR ØKNING AV ENERGIFORBRUKET INDUSTRIEN SPREDTE SEG FRA STORBRITANNIA UT TIL HELE VERDEN

slide 18:

INDUSTRIELLE REVOLUSJON

slide 19:

ØKT ENERGIFORBRUK FØRER TIL ØKT LEVESTANDARD HØY LEVESTANDARD ER TILSTREKKELIG MED MAT GODE BOLIGER BILER OG ELEKTRISKE MASKINER. 25 AV VERDENS BEFOLKNING LEVER I I LAND DENNE BEFOLKNINGEN BRUKER 80 AV ENERGIEN PÅ KLODEN BEFOLKNINGEN I INDIA OG KINA BRUKER BARE 14 AV ENERGIEN I OMRÅDENE SØR FOR SAHARA BRUKES DET NESTEN IKKE ENERGI

slide 20:

ØKT FORURENSING

slide 22:

NEW YORK

slide 23:

MUMBAI

slide 24:

SAHEL

slide 25:

FØR 1850 KOM ENERGIEN I NORGE FRA MUSKELKRAFT VEDFYRING VANN OG VINDKRAFT ETTER 1850 KOM DE FØRSTE DAMPMASKINENE TIL LANDET VÅRT JERNBANE KRISTIANIA – EIDSVOLL I 1854 MAN TOK I BRUK DAMPSKIP ETTER 1918 BLE KULL EN VIKTIG ENERGKILDE MEN MAN BRUKTE OGSÅ OLJE OG GASS

slide 26:

DAMPLOKOMOTIV

slide 27:

DAMPSKIP - SKIBLADNER

slide 28:

DAMPMASKIN

slide 29:

KULL

slide 30:

ETTER 1960 BLE OLJE OG ELEKTRISITET DE VIKTIGSTE ENERGIKILDENE I NORGE NORGE HAR GOD TILGANG PÅ ENERGI NORGE BRUKER MYE STRØM PR. INNBYGGER MEN VI SELGER OGSÅ MYE STRØM TIL UTLANDET NORGE EKSPORTERER MYE OLJE OG GASS TIL UTLANDET NORGES ENERGIFORBRUK STRØM – 50 OLJE – 40 VED OG KULL – 10

slide 31:

BENSIN OG STRØM

slide 32:

HØYT STRØMFORBRUK

slide 33:

KRAFTLINJER

slide 34:

OLJE TIL UTLANDET

slide 35:

VANNKRAFTVERK

slide 36:

OLJETANKER

slide 37:

VEDFYRING

slide 38:

MYE REGN OG HØYE FJELL ER VIKTIG FOR NORGES ELEKTRISITETSPRODUKSJON FOSSENE VÅRE BLE LAGT I RØR OG DET BLE BYGD KRAFTKREVENDE FABRIKKER – SMELTEVERK FOR METALLER DET VOKSTE FRAM INDUSTRIPLASSER VED MANGE FOSSER SAUDA ÅRDAL SUNNDALSØRA OG RJUKAN ETTER 1945 BLE DET BYGD UT MANGE VASSDRAG I LANDET VÅRT DET ER BYGD KRAFTLINJER MELLOM LANDSDELENE OG TIL UTLANDET

slide 39:

HØYE FJELL OG MYE REGN

slide 40:

FOSS I RØR

slide 41:

SAUDA SMELTEVERK

slide 42:

ULLA FØRRE

slide 43:

DET ER INGEN FORURENSING VED PRODUKSJON MED VANNKRAFT. VANNKRAFT ER EN MILJØVENNLIG ENERGI ER DET MANGE SOM MENER BØR BYGGE UT FLERE VASSDRAG I NORGE UNNGÅR DA Å BYGGE UT KJERNKRAFT OG VARMEKRAFTVERK SOM FORURENSER MYE

slide 44:

REN ENERGI

slide 45:

MARDØLAASKJONEN I 1970 MARDØLAFOSSEN MED SINE 300 METER ER EUROPAS HØYESTE FOSS DEMONSTRANTER VILLE IKKE AT DENNE FOSSEN SKULLE LGGES I RØR DENNE FOSSEN SKRUS PÅ I SOMMERHALVÅRET. ELLERS BRUKES VANNET I VASSDRAGET TIL KRAFTPRODUKSJON

slide 46:

MARDALSFOSSEN

slide 47:

MARDØLAAKSJONEN

slide 48:

ALTAAKSJONEN FOREKOM RUNDT 1980 KONFLIKT MELLOM SAMENES BEITEOMRÅDER OG KRAFTUTBYGGING DET FOREKOM STORE DEMONSTRASJONER LIKEVEL BLE ALTAELVA BYGD UT I 1985 KOM DET EN SAMLET PLAN PÅ UTBYGGING AV VASSDRAG I NORGE

slide 49:

ALTAAKSJONEN

slide 50:

ALTAKRAFTVERKET

slide 51:

I 2009 VAR DET EN KONFLIKT I HARDANGER DET GJALDT UTBYGGING AV MONSTERMASTER OVER HARDANGERFJORDEN

slide 52:

HARDANGERFJORDEN

slide 53:

MONSTERMASTER

slide 54:

OLJE OG GASS

slide 56:

RUNDT 1970 FANT MAN OLJE I NORDSJØEN PÅ SLUTTEN AV 1960-TALLET BEGYNTE MAN MED PRØVEBORING I NORDSJØEN SALGET AV OLJE OG GASS HAR GJORT NORGE TIL ET RIKT LAND PÅ 1960-TALLET SIKRET DEN NORSKE STAT SEG RETTIGHETENE OVER KONTINENTALSOKKELEN NORDSJØEN BLE DELT ETTER MIDTLINJEPRINSIPPET MELLOM NORGE SVERIGE DANMARK OG STORBRITANNIA NORSK KONTINENTALSOKKEL ER TRE GANGER STØRRE ENN FASTLANDSNORGE

slide 57:

LETEBORING I NORDSJØEN

slide 58:

NORDSJØEN

slide 59:

MIDTLINJEPRINSIPPET

slide 61:

PÅ 1970-TALLET BLE EKOFISKFELTET BYGD UT TIL Å BEGYNNE MED BLE OLJEN LASTET OM BORD I TANKSKIP DERETTER BLE DET BYGD OLJERØRLEDNINGER TIL TEESIDE I ENGLAND PÅ SLUTTEN AV 1970-TALLET BEGYNTE MAN Å TA UT GASS PÅ FRIGGFELTET GASSEN BLE SENDT MED RØRLEDNING TIL EMDEN I TYSKLAND

slide 62:

EKOFISK

slide 63:

TANKSKIP

slide 64:

OLJELEDNINGER

slide 65:

SIDEN 1970 HAR MAN STARTET PRODUKSJON AV OLJE OG GASS PÅ EN REKKE FELT STATFJORD OG TROLL ER NOEN AV DE STØRSTE FELTENE MAN HAR OGSÅ BYGD UT FELT PÅ KYSTEN AV MØRE TRØNDELAG OG HELGELAND

slide 66:

STATFJORD

slide 67:

TROLLFELTET

slide 68:

MAN HAR OGSÅ LETT ETTER OLJE OG GASS I NORD NORGE UTENFOR HAMMERFEST LIGGER SNØHVITFELTET HER HAR MAN FUNNET STORE MENGDER OLJE OG GASS GASSEN BLIR ILANDFØRT TIL MELKØYA UTENFOR HAMMERFEST HER BLIR GASSEN GJORT FLYTENDE OG LASTET OM BORD I TANKSKIP GASSEN BLIR SÅ FØRT TIL EUROPA OG USA

slide 69:

MELKØYA

slide 70:

MELKØYA

slide 71:

TANKSKIP MED GASS

slide 72:

DET ER RIKE FISKEFOREKOMSTER UTENFOR KYSTEN AV NORD NORGE STORTINGET HAR BESTEMT AT DET IKKE SKAL LETES ETTER OLJE I LOFOTEN DET PRODUSERES OLJE OG GASS PÅ OMTRENT 70 FELT I NORDSJØEN MESTEPARTEN AV OLJEN OG GASSEN SELGES TIL UTLANDET

slide 73:

LOFOTFISKET

slide 74:

NORSKE OLJEFELT

slide 75:

MAN TROR AT MAN VIL TA UT OLJE I NORDSJØEN TIL OMTRENT 2050 NYE FELT VILLE KOMME TIL OG GAMLE FELT VIL BLI TATT UT AV PRODUKSJON MAN TROR AT NORGE VIL TA UT GASS FRA NORDSJØEN UT DETTE ÅRHUNDREDE

slide 76:

OMTRENT 30000 MENNESKER HAR SITT DAGLIGE VIRKE I NORDSJØEN MED DE SOM LEVERER TJENESTER TIL OLJEVIRKSOMHETEN SÅ ER DET OMTRENT 80 000 MENNESKER SOM ARBEIDER I OLJEBRANSJEN STAVANGER OG ROGALAND ER SENTRUM FOR NORSK OLJEVIRKSOMHET

slide 77:

OLJEARBEIDERE

slide 78:

I NORDSJØEN

slide 79:

KONTROLLROMMET

slide 80:

SKIPSVERFT

slide 81:

FORSYNINGSBASE

slide 82:

SUPPLYSKIP

slide 83:

HELIKOPTER

slide 84:

STAVANGER

slide 85:

NORGE HAR TJENT ENORME SUMMER PÅ OLJEVIRKSOMHETEN I NORDSJØEN DISSE PENGENE HAR VI FÅTT FRA SKATTER OG AVGIFTER MEN STATEN EIER OGSÅ STATOIL HYDRO OLJEN HAR STÅTT BAK DEN ØKONOMISKE VEKSTEN I NORGE DE SISTE 50 ÅR STORTINGET HAR TATT KONTROLL OVER OLJEINNTEKTENE DISSE PENGENE HAR BLITT BRUKT TIL Å BYGGE UT SKOLE OG HELSEVESEN VEGER OG TELENETT

slide 88:

STORTINGET

slide 89:

VEGBYGGING

slide 90:

RIKSHOSPITALET

slide 91:

SKOLER

slide 92:

HØY LEVESTANDARD

slide 93:

STORE BELØP HAR OGSÅ BLITT PLASSERT I OLJEFONDET DET BLE OPPRETTET I 1990 I DAG UTGØR DET FLERE TUSEN MILLIARDER KRONER

slide 95:

DET ER IKKE ENKELT Å DRIVE OLJEVIRKSOMHET LANGS KYSTEN VÅR DET ER OFTE STORM MED BØLGER PÅ 30 METER I TILLEGG FINNES DET RIKE FISKERESSURSER HER HVIS DET SLIPPES UT STORE MENGDER OLJE SÅ VIL DET ØDELEGGE STORE MENGDER FISK OG SJØFUGL

slide 96:

STORM

slide 97:

TORSK

slide 98:

FUGLEFJELL

slide 99:

OLJEFORURENSING

slide 100:

I 1977 SLAPP BRAVOPLATTFORMEN I NORDSJØEN UT STORE MENGDER OLJE UTBLÅSNINGEN VARTE I 8 UKER RED ADAIR KLARTE Å STOPPE UTBLÅSNINGEN HELDIGVIS ØDELA IKKE OLJEN FISKERESSURSENE

slide 101:

ALTERNATIV ENERGI

slide 103:

I 1942 KLARTE MAN Å SPALTE URAN DERMED BLE STORE MENGDER ENERGI FRIGJORT PÅ SLUTTEN AV KRIGEN BLE DENNE ENERGIEN BRUKT TIL Å SPRENGE ATOMBOMBER – HIROSHIMA OG NAGASAKI ETTER KRIGEN BEGYNTE MAN Å BYGGE ATOMKRAFTVERK

slide 104:

URAN

slide 105:

HIROSHIMA OG NAGASAKI

slide 106:

ATOMKRAFTVERK

slide 107:

URAN SPALTES I EN ATOMREAKTOR VARMEN BRUKES TIL Å VARME OPP VANNET I EN VANNTANK DAMPEN DRIVER EN TURBIN SOM DRIVER EN GENERATOR SOM PRODUSERER STRØM DET KREVES STORE MENGDER VANN TIL Å AVKJØLE REAKTOREN DERFOR BLIR ATOMKRAFT BYGD VED ELVER ELLER HAV

slide 109:

I DAG FINNES DET 440 KJERNEKRAFTVERK I EUROPA JAPAN OG USA SVERIGE HAR 4 KJERNEKRAFTVERK SOM STÅR FOR 50 AV STRØMPRODUKSJONEN I FRANKRIKE KOMMER 80 AV STRØMMEN FRA KJERNEKRAFTVERK

slide 110:

KART OVER ATOMKRAFTVERK

slide 111:

ATOMKRAFTVERKET BARSEBACK

slide 112:

FRANSK ATOMKRAFTVERK

slide 113:

I 1986 EKSPLODERTE ET KJERNEKRAFTVSERK I TSJERNOBYL I UKRAINA RADIOAKTIV NEDBØR BLE SPREDT OVER HELE EUROPA SVERIGE OG TYSKLAND HAR REVURDERT Å BYGGE UT FLERE ATOMKRAFTVERK FINLAND OG FRANKRIKE HAR PLANER OM Å BYGGE UT FLERE ATOMKRAFTVERK

slide 114:

TJERNOBYL

slide 115:

TJERNOBYLULYKKEN

slide 116:

ATOMKRAFVERK I FINLAND

slide 117:

SOLEN ER ÅRSAKEN TIL ALL ENERGI SOLFANGERE PLASSERES PÅ HUSTAK I VARME STRØK SOLA VARMER OPP VANN I RØR PÅ TAKET VARMT VANN LEDES RUNDT I HUSET OG GIR VARME

slide 118:

SOLA ER VÅR VIKTIGSTE VARMEKILDE

slide 119:

SOLFANGER

slide 120:

SOLFANGER

slide 121:

SOLCELLER PRODUSERER STRØM DENNE STRØMMEN DRIVER SMÅ MOTORER OG LAMPER I NORGE BRUKES DE MYE PÅ HYTTER

slide 122:

SOLCELLEPANEL

slide 123:

SOLCELLEPANEL

slide 124:

MENNESKENE HAR BRUKT VINDEN TIL Å DRIVE MØLLER OG SKIP I HOLLAND HAR MAN BRUKT MØLLER TIL Å PUMPE OPP VANN I DAG BRUKES VINDMØLLER TIL Å PRODUSERE STRØM EN VINDMØLLE HAR EN ROTOR SOM DRIVER EN GENERATOR SOM PRODUSERER STRØM SLIKE MØLLER BYGGES I VINDUTSATTE OMRÅDER

slide 125:

SEILSKIP

slide 126:

VINDMØLLER I SPANIA

slide 127:

VINDMØLLE I HOLLAND

slide 128:

EN VINDMØLLES OPPBYGNING

slide 129:

OPPBYGNINGEN AV EN VINDMØLLE

slide 130:

I DANMARK HAR MAN OVER 5000 VINDMØLLER DANSKENE FÅR 20 AV STRØMMEN SIN FRA VINDMØLLER DANMARK ER OGSÅ EN STORPRODUSENT AV VINDMØLLER

slide 131:

VINDMØLLER I DANMARK

slide 132:

NORGE HAR EN LANG KYST OG MANGE FJELL SOM EGNER SEG FOR VINDMØLLER STORTINGET VIL AT VI SKAL LAGE FLERE VINDMØLLEPARKER I DAG HAR VI VINDMØLLEPARKER I HAVØYSUND SMØLA OG PÅ HITRA DET FINNES MANGE PLANER FOR FLERE VINDMØLLEPARKER

slide 133:

HUNDHAMMERFJELLET

authorStream Live Help