Norskspråkhistorie

Views:
 
Category: Education
     
 

Presentation Description

Her kommer en presentasjon om norsk språkhistorie.

Comments

Presentation Transcript

NYE SPRÅKREFORMER:

NORSK SPRÅKHISTORIE

NYE SPRÅKREFORMER:

INDOEUROPEISK SPRÅK Forskere mener at språket vårt har opphav fra et folkeslag som bodde ved Svartehavet. Dette språket ble kalt for indoeuropeisk. Det er ca. 5000 år siden dette språket ble snakket. Dette folkeslaget flyttet ut fra sine boområder ved Svartehavet. Indoeuropeerne bosatte seg også i Europa Da de bosatte seg i andre områder, begynte dette språket å utvikle seg i andre retninger.

NYE SPRÅKREFORMER:

Indoeuropeisk språk spredte seg ut fra Svartehavet.

NYE SPRÅKREFORMER:

GERMANSK For 2 – 3000 år siden vandret germanske stammer inn i Norge. Germanerne var gode jordbrukere. Etter hvert ble germansk det dominerende språket i Norge.

NYE SPRÅKREFORMER:

Utbredelsen av germanske språk i Europa.

NYE SPRÅKREFORMER:

URNORDISK For 1000 år siden var urnordisk et felles språk i alle de tre nordiske landene. Urnordisk utviklet seg fra urgermansk som ble snakket i Skandinavia, Tyskland og Nederland. Urnordisk hadde et runealfabet. Dette alfabetet ble kalt for futhark. Dette alfabetet hadde 24 tegn. Urnordisk hadde lange ord med mange stavelser.

NYE SPRÅKREFORMER:

Eingangssteinen .

NYE SPRÅKREFORMER:

Runealfabetet

NYE SPRÅKREFORMER:

Her er noen eksempler på urnordisk: Woduride Hariwularfar StainawarijaR - Steinar HarijawaldaR - Harald

NYE SPRÅKREFORMER:

Fra 400 – 700 e.Kr forandret språket seg i Norge. Lange urnordiske ord ble forkortet. HarijawaldaR ble forkortet til Haraldr . Disse språklige forandringene førte til det vi dag kaller – norrønt.

NYE SPRÅKREFORMER:

NORRØN TID Under vikingene begynte det nordiske språket å utvikle seg i ulike retninger. Fra 700-tallet utviklet det seg en språkretning i Norge som vi kaller for gammelnorsk. Dette var vikingenes språk. Dette språket skulle være enerådende i Norge fra 700 – 1350 e.Kr.

NYE SPRÅKREFORMER:

Utbredelsen av norrønt.

NYE SPRÅKREFORMER:

Da kristendommen ble innført i Norge, tok man i bruk det latinske alfabetet. Prester og munker skrev dokumenter og bøker med disse bokstavene. Mange brukte også runealfabetet når de skrev. Dermed var det i bruk to alfabetsystemer i Norge på denne tiden. På slutten av 800 tallet dro nordmenn til Island. De hadde med seg det norrøne talemålet.

NYE SPRÅKREFORMER:

Skrivende munk

NYE SPRÅKREFORMER:

Vikinggård på Island.

NYE SPRÅKREFORMER:

MELLOMNORSK Svartedauden brøt ut i 1349 og drepte 75 % av alle nordmenn. Det ble stående mange ubebodde gårder rundt om i landet – ødegårder. Kongemakten ble etter hvert flyttet til Danmark.

NYE SPRÅKREFORMER:

Svartedauden kommer til Norge.

NYE SPRÅKREFORMER:

Mange prester og munker strøk med fordi de stelte de syke. Dermed døde mange av de som behersket lese og skrivekunsten. Dette førte til at det gamle skriftspråket forsvant. Dermed ble Norge et lett bytte for den danske språkpåvirkningen som senere skulle komme. Svenske og danske ord kom inn i det norske ordforrådet.

NYE SPRÅKREFORMER:

Prester helbredet de syke.

NYE SPRÅKREFORMER:

Likevel bodde det mange mennesker i Norge også etter svartedauden. Folk snakket på sin lokale dialekt. Det norske talemålet ble bevart.

NYE SPRÅKREFORMER:

UNION MED DANMARK I 1319 kom Norge i union med Danmark og Sverige og i 1380 ble Norge i union med Danmark. Etter en tid ble Norge i union med bare Danmark. Denne unionen skulle komme til å vare i flere hundre år. Dermed skulle det danske språket får stor betydning for det norske skriftspråket.

NYE SPRÅKREFORMER:

Københavns logo.

NYE SPRÅKREFORMER:

Dansker som fikk embeter i Norge snakket dansk. Nordmenn som studerte i Danmark måtte lære seg dansk. Da disse studentene kom tilbake snakket de dansk med norsk uttale og dette dannet grunnlaget for det senere bokmålet. Dessuten gav det status å snakke dansk . Norsk talemål ble sett på som primitivt. Likevel snakket man norsk ute i distriktene. Alle bøker som kom ut i Norge var danske.

NYE SPRÅKREFORMER:

Københavns universitet.

NYE SPRÅKREFORMER:

HANSEATENE De tyske hanseatene slo seg ned i Bergen på 1300-tallet. Tyskland skulle dermed få betydning i utviklingen av språket vårt. Da hanseatene begynte handelsvirksomhet i Bergen, så kom det tyske ord inn i det norske språket. F.eks : føle,kopp,frisk,angst,snekker osv. Forstavelsene an og be og etterstavelsene het og else ble tatt i bruk. Angrep og forstoppelse.

NYE SPRÅKREFORMER:

Bryggene i Bergen

NYE SPRÅKREFORMER:

Hanseatisk brygge i Bergen.

NYE SPRÅKREFORMER:

DANSKETIDA København ble norsk hovedstad da Norge ble i union med Danmark i 1380. I 1536 ble Norge et dansk lydrike. Alle brevveksling og dokumenter mellom de to landene ble skrevet på dansk. Resultatet var at norsk skriftspråk ble svært lik det danske skriftspråket. Rundt 1600 var dansk det eneste skriftspråket i Norge.

NYE SPRÅKREFORMER:

Unionen Danmark Norge.

NYE SPRÅKREFORMER:

REFORMASJONEN I 1536 kom reformasjonen til Norge. Før den tid var Bibelen trykket på latin og gudstjenestene foregikk også på latin. Fra 1536 ble Bibelen og alle kirkebøker oversatt til dansk. Dermed fikk dansk en enda sterkere posisjon i Norge.

NYE SPRÅKREFORMER:

Martin Luther

NYE SPRÅKREFORMER:

OMGANGSSKOLE I 1737 måtte alle danske barn gå på skole. I Norge begynte man med omgangsskoler der men skolet noen få uker hvert år. Målet for undervisningen var å kunne lese katekismen. På denne tiden var det få norske barn som kunne lese og skrive.

NYE SPRÅKREFORMER:

Etter reformasjonen kom det mange danske embetsmenn til Norge. Disse ble en del av den norske eliten og overklassen. Den norske overklassen var liten. Den norske overklassen og folk i byene begynte derfor å snakke et norsk med store innslag av dansk. Dette språket ble kalt for dannet dagligtale.

NYE SPRÅKREFORMER:

Peder Anker var Norges rikeste mann på sin tid.

NYE SPRÅKREFORMER:

Slik bodde de rike i landet vårt.

NYE SPRÅKREFORMER:

De norske dialektene ble ikke i så stor grad påvirket av dansk talemål.

NYE SPRÅKREFORMER:

UNIONEN MED DANMARK ER OVER I 1814 var unionen med Danmark over. Norge fikk en egen grunnlov og landet ble en egen stat. Dansk var skriftspråket. Norsk skriftspråk hadde dødd ut mange hundre år før.

NYE SPRÅKREFORMER:

Eidsvollsforsamlingen.

NYE SPRÅKREFORMER:

BØNDENE I de første årene var det embetsmennene som hadde makten i Norge. Etter hvert fikk bøndene større makt. Dette skyldtes at skolen hadde blitt bygd ut og at folk hadde blitt mere opplyste.

NYE SPRÅKREFORMER:

Husmannsplass

NYE SPRÅKREFORMER:

UNION MED SVERIGE Fra 1814 til 1905 var Norge i union med Sverige. Norge hadde en fri stilling i denne unionen slik at svensk språk fikk lite påvirkningsmakt. Nordmennene fortsatte med å skrive dansk.

NYE SPRÅKREFORMER:

Unionen med Sverige og Norge.

NYE SPRÅKREFORMER:

SPRÅKDEBATT I tiden etter1814 begynte en rekke mennesker i Norge å diskutere hva man skulle gjøre med språket. Tre syn på dette spørsmålet satte sitt preg på språkdebatten på 1830 - tallet. De tre synspunktene var: Holde på det danske skriftspråket. Gjøre det danske skriftspråket mer norsk. Lage et nytt norsk skriftspråk.

NYE SPRÅKREFORMER:

HENRIK WERGELAND Henrik Wergeland satte i gang en debatt om det norske språket. Han søkte etter det som var typisk norsk. Wergeland ville fornorske det danske skriftspråket. Han ville at dansk skulle være utgangspunktet for et norsk skriftspråk. Man skulle ta i bruk norske ord i større grad. B en, sten og sne på dansk ble til bein, stein og snø på norsk.

NYE SPRÅKREFORMER:

Henrik Wergeland

NYE SPRÅKREFORMER:

WELHAVEN Johan Sebastian Welhaven var i mot fornorskningen av dansk. Han mente at vi skulle fortsette å bruke det danske skriftspråket.

NYE SPRÅKREFORMER:

Johan Sebastian Welhaven

NYE SPRÅKREFORMER:

IVAR ÅSEN Ivar Åsen var sunnmøring. Han ble født på Ørsta i 1813. Som ungdom var han litt av en lesehest og han satte seg inn i mange fag. Han ble tidlig interessert i språk og han lærte seg en rekke utenlandske språk. 22 år gammel skrev han en avhandling om språksituasjonen i Norge. Ivar Åsen ville lage et nytt norsk språk. Det skulle ta utgangspunkt i de norske dialektene.

NYE SPRÅKREFORMER:

Ivar Åsen

NYE SPRÅKREFORMER:

Ivar Åsen ville ikke at vi fortsatt skulle skrive dansk eller fornorske dansken. Han ville lage et nytt skriftspråk basert på de norske dialektene. Åsen var inspirert av Wergelands engasjement.

NYE SPRÅKREFORMER:

Åsen bosatte seg i Kristiania. Ivar Åsen reiste rundt i landet om somrene for å samle inn ord og uttrykk. Han utgav en ordbok i 1850 og en grammatikk i 1848. Åsen kalte det nye språket sitt for landsmål. Det var først i 1929 at det ble kalt nynorsk. Likevel fortsatte det dansk norske skriftspråket å dominere i skoleverket og blant forfatterne. Noen forfattere skrev likevel på landsmål. Det var Vinje, Garborg og Sivle.

NYE SPRÅKREFORMER:

KNUD KNUDSEN Knud Knudsen ble født i 1812 i Tvedestrand. Han var flink på skolen og han jobbet som lærer allerede da han var 12 år. Knudsen arbeidet mesteparten av yrkeslivet sitt på katedralskolen i Kristiania som lektor i språkfag. Han kjempet for at undervisning i latin i videregående skole skulle bli avviklet. Knudsen ville også fjerne den gotiske skriften som ble skrevet på hans tid.

NYE SPRÅKREFORMER:

Knud Knudsen

NYE SPRÅKREFORMER:

Knud Knudsen ville bort fra det danske skriftspråket. Han ville ikke fjerne det, men gradvis fornorske skriftspråket. Folk skulle skrive slik de snakket. Knudsen ville ta utgangspunkt i det språket som ble snakket i byene og i de høyere samfunnslag. Det var de som snakket dannet dagligtale. Bokmål ble etter hvert det dominerende skriftspråket i Norge.

NYE SPRÅKREFORMER:

Knud Knudsen fikk skuespillere til snakke norsk på scenen og han var venn med Ibsen. Ren dansk skriftspråk forsvant i 1907. I dag er bokmål et norsk språk. Knudsen var en reformator som ville forandre det norske språket gradvis. Han var en kjendis på sin tid. Både Ibsen og Bjørnson anerkjente Knudsens språkreformarbeid.

NYE SPRÅKREFORMER:

Her er noen av de danske ordene som ble fornorsket: Kage , tabe og gade ble til kake, tape og gate. Aa ble til å. Fader ble til far.

NYE SPRÅKREFORMER:

JAMSTILLINGSVEDTAKET I 1885 vedtok Stortinget skulle sidestille dansk norsk og landsmål( nynorsk). Dette kalles for jamstillingsvedtaket . Det ble opp til det enkelte skolestyre om hvilket språk som det skulle undervises i skolene. De to språkene har utviklet seg mot hverandre .

NYE SPRÅKREFORMER:

Jamstillingsvedtaket .

NYE SPRÅKREFORMER:

SAMNORSK Da Arbeiderpartiet kom til makten i 1936, så ville de arbeide for å få et felles skriftspråk for Norge –samnorsk. Dette forslaget møtte stor motstand fra Riksmålsforbundet og Noregs Mållag.

NYE SPRÅKREFORMER:

Rettskrivingsreformen av 1938 gjaldt begge målformene – bokmål og nynorsk. Nå ble det skilt mellom hovedformer som skulle brukes i lærebøker og sideformer som skulle kunne brukes i elevarbeider. I 1972 ble Norsk Språkråd dannet. De skulle følge utviklingen i norsk tale og skriftspråk.

NYE SPRÅKREFORMER:

NYE SPRÅKREFORMER I 1917 ble det vedtatt en rettskrivingsreform som skulle ta i bruk former som kunne brukes i både bokmål og nynorsk. I 1938 kom det en ny reform som gjorde at former på nynorsk og bokmål som lignet på hverandre, ble eneste tillatte form.

authorStream Live Help