Kommunismen

KOMMUNISMEN : 

KOMMUNISMEN

KARL MARX : 

KARL MARX Karl Marx skrev to bøker som hadde stor betydning for kommunismen: Det kommunistiske manifest. Das kapital. Startet 1. Internasjonale i 1864 – revolusjonær organisasjon.

KOMMUNISME : 

KOMMUNISME Politisk ideologi som tar sikte på å innføre felles eiendomsrett til produksjonsmidlene. Marx hevdet at arbeiderklassen gjennom revolusjon skulle erobre retten til samfunnets økonomiske ressurser (proletariatets diktatur), og så føre utviklingen fram til et klasseløst samfunn med felles eiendomsrett og disposisjonsrett.

RUSSISKE REVOLUSJON : 

RUSSISKE REVOLUSJON Den samfunnsomveltning i Russland 1917 som styrtet tsarveldet og opprettet verdens første sosialistiske stat. Før revolusjonen var tsarveldet preget av sterk indre krise; arbeidsløshet, matvaremangel og en økende revolusjonær stemning blant arbeidere og bønder. Nederlagene i 1. verdenskrig bidrog til å utløse opprøret. En spontan demonstrasjon og generalstreik i Petrograd i mars fikk bred støtte; februarrevolusjonen.

Slide 8: 

Arbeider- og soldatsovjeter ble opprettet, tsar Nikolai 2. måtte abdisere og ble arrestert (henrettet sm.m. sin familie juli 1918). Republikken og den provisoriske regjeringen ble opprettet. Men arbeideropprøret fortsatte, ledet av bl.a. bolsjevikene med Lenin, som nå var kommet tilbake fra eksil, i spissen.

KRISE : 

KRISE Den borgerlige regjeringen under Kerenski ville ikke stoppe krigen eller innfri arbeidersovjetenes krav. Som et svar på krisen forsøkte høyrefløyen under ledelse av general Kornilov å gjøre statskupp. Arbeidergarder ble opprettet og bidrog til å avverge kuppet. Regjeringens autoritet var svekket.

OKTOBERREVOLUSJONEN : 

OKTOBERREVOLUSJONEN 7.11. (25.10. etter gammel kalender, derav Oktoberrevolusjonen) gav bolsjevikene signal til allmenn oppstand. Det ble dannet en revolusjonær regjering, Folkekommissærenes Råd, med Lenin som formann og bl.a. Trotskij, Rykov og Stalin som medlemmer.

BORGERKRIG : 

BORGERKRIG Januar 1918 ble Russland erklært som føderativ, sosialistisk sovjetrepublikk. Det ble sluttet fred med Tyskland, gjennomført jordreform, nasjonalisering og sosialisering. I 1918 brøt krigen ut mellom de revolusjonæres røde og de kontrarevolusjonæres hvite tropper. Flere utenlandske makter sendte intervensjonshærer. Først etter tre år stod Den røde armé, som var organisert av Trotskij, som seierherre. 1922 ble SSSR proklamert.

STALIN : 

STALIN Etter Lenins død gikk makten etter hvert til Josef Stalin, som med sin kommandoøkonomi og brutale metoder fikk landet gjennom en storstilt industrialisering. Sovjetunionen regnes som en totalitær stat, og gjennomførte omfattende overgrep både mot egne innbyggere og i okkuperte land. Millioner ble sendt i konsentrasjonsleirsystemet Gulag og utryddet. Sovjetunionen gjennomførte også folkemord og etnisk rensning i en rekke land i Europa, særlig under og etter andre verdenskrig. Anslagene over dødsofre under Stalin alene er beregnet til 20 millioner mennesker.

Slide 18: 

Som del av denne politikken ble jordbruket tvangskollektivisert. For å finansiere den kraftige industribyggingen skulle den velstående delen av bondeklassen utarmes, og jordbruket skulle mekaniseres slik at det ble frigitt arbeidskraft for industrien. Store deler av de rikeste bøndene («kulakker» i offisiell språkbruk) ødela avlingene og slaktet dyrene så de ikke skulle bli overtatt av staten. Tvangskollektiviseringen førte til at store deler av kulakkene ble sendt i tvangsarbeidsleirer eller drept. Industrialiseringen var til en stor grad vellykket. Sovjetunionen bygget ut store industrivirksomheter og kraftverk som forsynte bedriftene og husholdningene med strøm. Fra 1925 til 1940 økte industriproduksjonen kraftig, selv om den offisielle statistikken antagelig overdrev veksten betydelig.

ØSTBLOKKEN : 

ØSTBLOKKEN Østblokken betegner den delen av verden som under Den kalde krigen hadde kommunistisk diktatur. Det ledende landet i Østblokken var Sovjetunionen, men Sovjetunionens lederskap ble utfordret av Folkerepublikken Kina som på 1960-tallet brøt med Sovjetunionen. Flere av østblokklandene var okkupert, eller indirekte styrt av Sovjetunionen gjennom marionettregimer. Regimenes egne betegnelser på styresettet var folkedemokratier eller sosialistiske stater. I Europa var østblokklandene «alliert» gjennom Warszawa-pakten. På 1970-tallet ble motsetningene mellom Folkerepublikken Kina og Sovjetunionen enda større, og USA og vestblokken begynte å samarbeide mer med Folkerepublikken.

DIKTATUR : 

DIKTATUR Det sovjetiske samfunnssystemet var dominert av kommunistpartiet, et parti som anså at det bygde på marxist-leninistiske prinsipper. Kommunistpartiet var landets statsbærende parti, og var det eneste tillatte partiet. Generalsekretæren i partiet var Sovjetunionens mektigste person, og hadde langt mer makt og innflytelse enn regjeringen og parlamentet.

OVERVÅKNING : 

OVERVÅKNING Sovjetunionen var verdens største planøkonomi, der alle aspekter av det økonomiske livet ble styrt sentralt fra hovedstaden Moskva blant annet gjennom såkalte femårsplaner. Landet var preget av liten politisk frihet der blant annet KGB aktivt overvåket store deler av samfunnet. Landet hadde i sin storhetstid et vel utbygget sosialt system med et godt utbygget helsevesen og sosiale stønader.

KOREAKRIGEN : 

KOREAKRIGEN Koreakrigen var en væpnet konflikt som varte fra 25. juni 1950 til 27. juli 1953 da en våpenhvile trådte i kraft. Teknisk sett pågår konflikten fremdeles ettersom det aldri ble etablert en varig fredsavtale etter at kamphandlingene opphørte. En deklarasjon om fred ble signert mellom de to koreanske statene 4. oktober 2007 og målet er å erstatte våpenhvilen med en fredsavtale. Konflikten var geografisk begrenset til den koreanske halvøy og omfattet to parter. På den ene siden stod Nord-Korea støttet av Kina og Sovjetunionen, mens den andre siden bestod av Sør-Korea støttet av en USA-ledet FN-styrke.

Cubakrisen : 

Cubakrisen Cubakrisen var en spent konfrontasjon mellom Sovjetunionen og USA. Bakgrunnen var Sovjets plassering av atomraketter på Cuba. Den mest anspente perioden begynte den 16. oktober 1962, da president John F. Kennedy fikk se fotografiske bevis av sovjetiske installasjoner for avfyring av atomvåpen, og varte i 13 dager til den 28. oktober 1962, da den sovjetiske lederen Nikita Khrusjtsjov beordret at installasjonene skulle demonteres. Denne krisen oppfattes som den tiden hvor den kalde krigen var nærmest å bli til en atomkrig.

Vietnamkrigen : 

Vietnamkrigen Vietnamkrigen (fra siste halvdel av 1950-tallet–1975), også kalt andre indokinesiske krig, startet da Nord-Vietnam infiltrerte og etter hvert invaderte Sør-Vietnam for å samle det under kommunistisk styre. USA fryktet gjennom dominoteorien at dette ville kunne føre til en spredning av kommunismen over hele Sørøstasia, særlig på bakgrunn av den politiske uro i blant annet Indonesia på denne tiden, hvor kommunistene hadde stor framgang. USA involverte seg derfor etterhvert sterkt på sør-vietnamesisk side. Krigen spredte seg i en periode til både Nord-Vietnam i form av en utstrakt amerikansk bombing, og til grenseområdene inne i Laos og Kambodsja, hvor sør-vietnamesiske enheter, med amerikansk luftstøtte, angrep de nord-vietnamesiske forsyningslinjene. Krigen førte til anslagsvis 5 millioner døde og skadede, hvorav 3 millioner sivile.

SOVJETS SAMMENBRUDD : 

SOVJETS SAMMENBRUDD På 1980-tallet var Sovjetunionens økonomiske situasjon dyster, og det ble etter hvert satt i gang et lappeteppe av reformer for å forbedre situasjonen. Etter Brezjnevs død hadde man et kort mellomspill med Jurij Andropov og Konstantin Tsjernenko, før Mikhail Gorbatsjov ble generalsekretær i 1985. Gorbatsjov igangsatte omfattende økonomiske reformer (perestrojka), og myket også opp systemet med offentlig sensur (glasnost). På slutten av 1980-tallet begynte delrepublikkene i Sovjetunionen prosessen med å løsrive seg fra unionen, da den sovjetiske grunnloven åpnet for utmelding. Den 7. april 1990 ble det vedtatt en ny lov som gav delrepublikkene lov til å melde seg ut etter folkeavstemninger med minst to tredjedels flertall for uavhengighet. Mange delrepublikker holdt også for første gang i unionens historie frie valg til nasjonalforsamlingene samme år. De nyvalgte nasjonalforsamlingene vedtok snart lover som gikk i mot det sentrale lovverket. I 1989 ble Boris Jeltsin valgt til leder i det nyopprettede russiske parlamentet, og den 12. juni 1990 erklærte det russiske parlamentet av russiske lover skulle ha forrang foran sovjetiske lover. Den uoversiktlige juridiske situasjonen fortsatte i 1991 mens sovjetrepublikkene sakte men sikkert de facto ble uavhengige

KINA : 

KINA Den 1. oktober 1949 ble Folkerepublikken Kina proklamert med formann Mao Zedong som president og Zhou Enlai som stats- og utenriksminister. Etter et århundre med forfall, utenlandsk anneksjon og borgerkrig fikk Kina en stabil sentralregjering. Kinas allierte ble Sovjetunionen, som Mao i februar 1950 sluttet en 30-års vennskaps- og forsvarspakt med. En hektisk aktivitet begynte med sovjetisk bistand for å sikre regimets grep om landet, trygge matforsyningen og utvikle landet i kommunistisk retning. Mao fulgte i store trekk det sovjetiske mønster med kollektivisering av landbruket, nasjonalisering av den beskjedne industrien og stor satsing på tungindustri. Han ville føre sin revolusjon noe lenger enn russerne hadde gjort.

Slide 36: 

Sluttfasen i kollektiviseringen kom 1958, da hele 750 000 nyopprettede jordbrukskollektiver ble gjort om til 24 000 folkekommuner med politiske og administrative fullmakter. I 1958 kunngjorde Mao også «det store spranget» med voldsomt oppskrudde produksjonsmål for landbruk og industri; det ble bl.a. oppfordret til stålfremstilling i små, primitive ovner, men dette stålet viste seg lite brukbart. Produksjonsresultatene under «det store spranget», som varte i tre år, svarte langt fra til forventningene. Følgene var nærmest katastrofale, og «det store spranget» ble siden sterkt kritisert i partiets offisielle historie. En medvirkende årsak var tørke og flom i store deler av Kina i disse årene.