logging in or signing up Den industrielle revolusjon tarzanol Download Post to : URL : Related Presentations : Share Add to Flag Embed Email Send to Blogs and Networks Add to Channel Uploaded from authorPOINT lite Insert YouTube videos in PowerPont slides with aS Desktop Copy embed code: (To copy code, click on the text box) Embed: URL: Thumbnail: WordPress Embed Customize Embed The presentation is successfully added In Your Favorites. Views: 1290 Category: Education License: All Rights Reserved Like it (0) Dislike it (0) Added: June 18, 2009 This Presentation is Public Favorites: 0 Presentation Description Her kommer en presentasjon om den indystrielle revolusjon Comments Posting comment... Premium member Presentation Transcript Slide 1: DEN INDUSTRIELLE REVOLUSJON Av: Ms. Susan M. PojerHorace Greeley HS Chappaqua, NY Slide 2: Seint 1800-tall: Frankrikes økonomiske fordeler Napoleons lover. Frankrikes kommunale lovverk. Frie kontrakter Åpne markeder Klare og felles handelslover Standardisert mål og vekt. Dannelsen av handelsskoler. Regjeringen oppmuntret til nye oppfinnelser. Frankrikes nasjonalbank sørget for en stabil valuta.. Slide 3: Frankrikes økonomiske ulemper Mange år med krig Støtte til Den amerikanske revolusjonen. Den franske revolusjon. Tidlig 1900-tall?Napoleonskrigene Stor utenlandsgjeld. Stor arbeidsløshet. Franske forretningsmenn var redde for å ta risker. Slide 4: England Slide 5: Metall, ull og kanaler Slide 6: De første kanalene Storbritannias første kommunikasjonsstruktur Slide 7: Gruver og miler[1840-1880] Kull er sterkere enn vann. Jern er sterkere enn ved. Oppfinnelser som gjorde det mulig å framstill stål. “Puddling” [1820] – “svinejern.” “Varm innpust” [1829] – billigere og reinere stål Bessemerprosessen [1856] – sterkt og fleksibelt stål. Slide 8: Kull og industriområder Slide 9: Kullgruver I Storbritannia:1800-1914 Slide 10: Unge gruvearbeidere Slide 11: Barnearbeid i gruvene Slide 12: Britisk jernproduksjon Slide 13: Richard Arkwright:“Grunnleggeren av fabrikkproduksjonen” Slide 14: Fabrikkproduksjon Konsentrert produksjon på et sted. Lokalisert nær energikilder. Trenger store kapitalinvisteringer Bare 10 % av engelsk industriproduksjon i 1850. Slide 15: Fabrikksystemet Rigid timeplan. 12-14 timers dag. Farlige arbeidsforhold. Monotont arbeid. Slide 16: Tekstilarbeidere Slide 17: Britiske mynter Slide 18: Unge industriarbeidere Slide 19: Jacquards vevstol Slide 20: Nye oppfinnelser i den industrielle revolusjon Slide 21: John Kays “Flying Shuttle” Slide 22: Maskinvevstol Slide 23: James Watt’s dampmaskin Slide 24: Damptraktor Slide 25: Dampbåt Slide 26: Det første damplokomotivet Slide 27: Senere damplokomotiv Slide 28: Betydningen av jernbanen Slide 29: “Den store landslangen” Slide 30: Crystal Palaceutstillingen: 1851 . Slide 31: Crystal Palace:innedørsutstillingen Slide 32: Crystal Palace:Engelsk dyktighet på utstilling Slide 33: Crystal Palace:Den amerikanske paviljongen Slide 34: Borgerskapet tjente på Den industrielle revolusjon Slide 35: 1900-tallets borgerskap Slide 36: Kritikk av Det nye borgerskapet Slide 37: Stereotypen av en fabrikkarbeider Slide 38: “Upstairs”/“Downstairs” Slide 39: Rik Og fattig Slide 40: Industriens Staffordshire Slide 41: Forurensing Slide 42: Den nye industribyen Slide 43: 1900-tallets London Slide 44: Arbeiderboliger i Manchester Slide 45: Fabrikkarbeidere hjemme Slide 46: Arbeiderboliger i Newcastle Slide 47: Fattigfolk Slide 48: Suppekjøkken Slide 49: Protester / Reformatorer Slide 50: The Luddites: 1811-1816 Ned Ludd [En mytisk skikkelse som bor i Sherwoodskogen] Angrep på maskinvevstoler Slide 51: Luddite Triangelet Slide 52: Ludditene Slide 53: Ny Ludditene i dag Slide 54: Britiske soldater skyter på arbeidere Peterloo Massakren, 1819 Slide 55: Chartistene Slide 56: Folkets menneskerettighetserklæring Skrevet i 1838 av William Lovett. En kampanje som skulle få bort ulikhetene i Det britiske samfunn. Stemmerett for alle menn Like valgdistrikt. Gikk bort fra at alle parlamentsmedlemmer skulle eie eiendom. Lønn til parlamentsmedlemmer. Årlige valg. Hemmelig avstemning. Slide 57: Chartistene Slide 58: Antikornlovene, 1845 Gi produsentene mer betaling for produktene sine. Utvide sysselsettingen. Billigere brødpriser. Gjøre britisk jordbruk mere effektivt og moderne.. Utsette handel og jordbruk for utenlandsk konkurranse.. Skape internasjonal fred gjennom handel. Slide 59: Nye tenkemåter Slide 60: Thomas Malthus Befolkningsveksten vil overstige matproduksjonen. Krig, sykdom og sult vil kontrollere befolkningen. De fattige burde avle mindre antall barn. Matproduksjonen vil da holde tritt med befolkningen. Slide 61: David Ricardo “Lønningenes jernlov.” Når lønningene er høye, så vil folk få flere barn.. Flere barn vil senke lønningene. Slide 62: Utilitarians:Jeremy Bentham & John Stuart Mill Målet for et samfunn er å skape best mulig leveforhold til de fleste. Målet for regjeringen er å skape et sikerhetsnett. Slide 63: Jeremy Bentham Slide 64: Soialistene Det er folket i et samfunn som skulle eie fabrikkene, ikke enkeltpersoner. Det var et samfunn som skulle gi et godt liv for alle, ikke bare for noen få. Prøve å bygge det perfekte samfunn.. Slide 65: Britiske styresmakter prøvde å begrense Indutrialismens skader. Slide 66: Regjeingens tiltak Avskaffelsen av slaveriet i koloniene. Sadlerkommisjonen begynte å undersøke arbeidernes forhold. Factory Act [1833] – barnearbeid. Ny fattidomslov [1834] – bedre sanitærforhold Fattighus. Reformloven (1832) – utvide byenes stemmerett. Slide 67: Den britiske reformloven av 1832 Slide 68: Konsekvensene av den industrielle revolusjon Slide 69: Rundt 1850: Industriområder på det europeiske kontinentet Nordøst Frankrike. Belgia. Nederland. Tyskland. Nord Italia Saxen Slide 70: Industrialiseringen rundt 1850 Slide 71: Jernbanene i Europa Slide 72: Verdens industriproduksjon: 1750-1900 Slide 73: Industrialiseringens politikk Statlig eierskap i noen land. RRs ?Belgia og Tyskland. Tariff ?Britiske kornlover. Sattasbanker fikk monopol på å skrive ut banknoter. Bank of England. Frankrikes nasjonalbank. Bedrifter måtte registreres av myndighetene og vise årlige regnskap. Ny lovgiving: Etablere pålitelighet. Skape lover for å danne selskaper. Postsystemet. Frihandelsoner. You do not have the permission to view this presentation. In order to view it, please contact the author of the presentation.
Den industrielle revolusjon tarzanol Download Post to : URL : Related Presentations : Share Add to Flag Embed Email Send to Blogs and Networks Add to Channel Uploaded from authorPOINT lite Insert YouTube videos in PowerPont slides with aS Desktop Copy embed code: (To copy code, click on the text box) Embed: URL: Thumbnail: WordPress Embed Customize Embed The presentation is successfully added In Your Favorites. Views: 1290 Category: Education License: All Rights Reserved Like it (0) Dislike it (0) Added: June 18, 2009 This Presentation is Public Favorites: 0 Presentation Description Her kommer en presentasjon om den indystrielle revolusjon Comments Posting comment... Premium member Presentation Transcript Slide 1: DEN INDUSTRIELLE REVOLUSJON Av: Ms. Susan M. PojerHorace Greeley HS Chappaqua, NY Slide 2: Seint 1800-tall: Frankrikes økonomiske fordeler Napoleons lover. Frankrikes kommunale lovverk. Frie kontrakter Åpne markeder Klare og felles handelslover Standardisert mål og vekt. Dannelsen av handelsskoler. Regjeringen oppmuntret til nye oppfinnelser. Frankrikes nasjonalbank sørget for en stabil valuta.. Slide 3: Frankrikes økonomiske ulemper Mange år med krig Støtte til Den amerikanske revolusjonen. Den franske revolusjon. Tidlig 1900-tall?Napoleonskrigene Stor utenlandsgjeld. Stor arbeidsløshet. Franske forretningsmenn var redde for å ta risker. Slide 4: England Slide 5: Metall, ull og kanaler Slide 6: De første kanalene Storbritannias første kommunikasjonsstruktur Slide 7: Gruver og miler[1840-1880] Kull er sterkere enn vann. Jern er sterkere enn ved. Oppfinnelser som gjorde det mulig å framstill stål. “Puddling” [1820] – “svinejern.” “Varm innpust” [1829] – billigere og reinere stål Bessemerprosessen [1856] – sterkt og fleksibelt stål. Slide 8: Kull og industriområder Slide 9: Kullgruver I Storbritannia:1800-1914 Slide 10: Unge gruvearbeidere Slide 11: Barnearbeid i gruvene Slide 12: Britisk jernproduksjon Slide 13: Richard Arkwright:“Grunnleggeren av fabrikkproduksjonen” Slide 14: Fabrikkproduksjon Konsentrert produksjon på et sted. Lokalisert nær energikilder. Trenger store kapitalinvisteringer Bare 10 % av engelsk industriproduksjon i 1850. Slide 15: Fabrikksystemet Rigid timeplan. 12-14 timers dag. Farlige arbeidsforhold. Monotont arbeid. Slide 16: Tekstilarbeidere Slide 17: Britiske mynter Slide 18: Unge industriarbeidere Slide 19: Jacquards vevstol Slide 20: Nye oppfinnelser i den industrielle revolusjon Slide 21: John Kays “Flying Shuttle” Slide 22: Maskinvevstol Slide 23: James Watt’s dampmaskin Slide 24: Damptraktor Slide 25: Dampbåt Slide 26: Det første damplokomotivet Slide 27: Senere damplokomotiv Slide 28: Betydningen av jernbanen Slide 29: “Den store landslangen” Slide 30: Crystal Palaceutstillingen: 1851 . Slide 31: Crystal Palace:innedørsutstillingen Slide 32: Crystal Palace:Engelsk dyktighet på utstilling Slide 33: Crystal Palace:Den amerikanske paviljongen Slide 34: Borgerskapet tjente på Den industrielle revolusjon Slide 35: 1900-tallets borgerskap Slide 36: Kritikk av Det nye borgerskapet Slide 37: Stereotypen av en fabrikkarbeider Slide 38: “Upstairs”/“Downstairs” Slide 39: Rik Og fattig Slide 40: Industriens Staffordshire Slide 41: Forurensing Slide 42: Den nye industribyen Slide 43: 1900-tallets London Slide 44: Arbeiderboliger i Manchester Slide 45: Fabrikkarbeidere hjemme Slide 46: Arbeiderboliger i Newcastle Slide 47: Fattigfolk Slide 48: Suppekjøkken Slide 49: Protester / Reformatorer Slide 50: The Luddites: 1811-1816 Ned Ludd [En mytisk skikkelse som bor i Sherwoodskogen] Angrep på maskinvevstoler Slide 51: Luddite Triangelet Slide 52: Ludditene Slide 53: Ny Ludditene i dag Slide 54: Britiske soldater skyter på arbeidere Peterloo Massakren, 1819 Slide 55: Chartistene Slide 56: Folkets menneskerettighetserklæring Skrevet i 1838 av William Lovett. En kampanje som skulle få bort ulikhetene i Det britiske samfunn. Stemmerett for alle menn Like valgdistrikt. Gikk bort fra at alle parlamentsmedlemmer skulle eie eiendom. Lønn til parlamentsmedlemmer. Årlige valg. Hemmelig avstemning. Slide 57: Chartistene Slide 58: Antikornlovene, 1845 Gi produsentene mer betaling for produktene sine. Utvide sysselsettingen. Billigere brødpriser. Gjøre britisk jordbruk mere effektivt og moderne.. Utsette handel og jordbruk for utenlandsk konkurranse.. Skape internasjonal fred gjennom handel. Slide 59: Nye tenkemåter Slide 60: Thomas Malthus Befolkningsveksten vil overstige matproduksjonen. Krig, sykdom og sult vil kontrollere befolkningen. De fattige burde avle mindre antall barn. Matproduksjonen vil da holde tritt med befolkningen. Slide 61: David Ricardo “Lønningenes jernlov.” Når lønningene er høye, så vil folk få flere barn.. Flere barn vil senke lønningene. Slide 62: Utilitarians:Jeremy Bentham & John Stuart Mill Målet for et samfunn er å skape best mulig leveforhold til de fleste. Målet for regjeringen er å skape et sikerhetsnett. Slide 63: Jeremy Bentham Slide 64: Soialistene Det er folket i et samfunn som skulle eie fabrikkene, ikke enkeltpersoner. Det var et samfunn som skulle gi et godt liv for alle, ikke bare for noen få. Prøve å bygge det perfekte samfunn.. Slide 65: Britiske styresmakter prøvde å begrense Indutrialismens skader. Slide 66: Regjeingens tiltak Avskaffelsen av slaveriet i koloniene. Sadlerkommisjonen begynte å undersøke arbeidernes forhold. Factory Act [1833] – barnearbeid. Ny fattidomslov [1834] – bedre sanitærforhold Fattighus. Reformloven (1832) – utvide byenes stemmerett. Slide 67: Den britiske reformloven av 1832 Slide 68: Konsekvensene av den industrielle revolusjon Slide 69: Rundt 1850: Industriområder på det europeiske kontinentet Nordøst Frankrike. Belgia. Nederland. Tyskland. Nord Italia Saxen Slide 70: Industrialiseringen rundt 1850 Slide 71: Jernbanene i Europa Slide 72: Verdens industriproduksjon: 1750-1900 Slide 73: Industrialiseringens politikk Statlig eierskap i noen land. RRs ?Belgia og Tyskland. Tariff ?Britiske kornlover. Sattasbanker fikk monopol på å skrive ut banknoter. Bank of England. Frankrikes nasjonalbank. Bedrifter måtte registreres av myndighetene og vise årlige regnskap. Ny lovgiving: Etablere pålitelighet. Skape lover for å danne selskaper. Postsystemet. Frihandelsoner.